Siste holdeplass

Hei bloggfolk!

Nå sitter vi i Kuala Lumpur, Malaysia. Det vil si, Andreas sitter mens jentene er ute og sliter gulvbelegget på diverse kjøpesentere. En grei fordeling om jeg får si det selv.
Tiden i Thailand har vært veldig fin. Vi har vært innenfor Thailands grenser i tilsammen toogtyve døgn. Det var ett døgn for mye.
Etter at vi hadde gjort oss ferdige på herlige (men litt kjedelige) Milky Bay Resort, skulle turen gå – helst med tog – fra Surat Thani til Butterworth i Malaysia. Ting går ikke etter planen, og vi ankom Surat litt for sent. Vi fikk beskjed der om at tog til Butterwoth var fulle, og at vi kanskje kunne komme oss til Hat Yai, som er en by i Thailand, ikke så langt fra grensa til Malaysia. Vi takket ja og kortet ned ventetiden fra et og et halvt døgn til bare ti timer. Nå toget, som forøvrig var over en time forsinket, kom til Surat, sovnet hele reisefølget på flekken. Tog med senger er best.

Morgenen etter ankom vi Hat Yai ganske tidlig om morgenen. Herfra skulle det egentlig ikke være noe problem å komme seg videre til Butterworth, som er et par timers togtur unna. Vi fikk imidlertid beskjed om at det neste toget i den retningen ikke gikk før et døgn senere, noe som var relativt uaktuelt i og med at vi allerede var en dag på overtid av det visumene våre tillot. Vi valgte derfor å sitte på i en minibuss over grensa.

Illustrasjonsbilde fra tidligere minibusstur

Da vi endelig kom frem til grensa var vi nødt til å gå ut av bussen og gjennom passkontrollen. Vi traff på en kø som var uendelig lang, og fornøyde og glade (ironi) sto vi en time i denne køen. Da vi endelig kom frem til passkontrollen fikk vi grei beskjed om at vi hadde stått der forgjeves, i og med at vi måtte betale bot for å ha overskredet visumtiden. Vi ble henvist inn på et kontor som luktet svette og avføring, og måtte stå mer i kø.
Etter at undertegnede hadde betalt og fått med seg papirer på at han er uredelig, måtte jentene inn å gjøre det samme. Da fikk mannen beskjed av bussjåføren om at bussen måtte skynde seg over grensa fordi alle var så sultne. De lovet å vente på andre siden. Det burde ringt en bjelle når jeg fikk all bagasjen i hånda og beskjed om at vi skulle ta med den selv.
Når jentene endelig var ferdige kunne vi endelig krysse grensa. Det var ingen minibuss på andre siden. Vi var heldige å få skyss av en buss som skulle til Butterwoth, og etter et par timer til var vi endelig fremme.

I Butterworth var vi i noe sånt som et halvt døgn. Vi fant ut at det var like greit å ta nattoget til Kuala Lumpur samme kveld. Det gikk forholdsvis knirkefritt, og klokken ni på morgenen den 11. desember var vi fremme i Malaysias hovedstad. Etter ganske nøyaktig to døgn på reisefot. Uten dusj. Uten tannbørste. Digg.

Vi ble ganske fort enige om at vi hater å reise. I Thailand.

Nå har vi tre dager igjen før vi reiser hjem. Kuala Lumpur er en kul by, og nå koser vi oss igjen. Starbucks og Subway. Men vi kjenner på oss at vi savner traktekaffe og kjøttkaker. Og vi gleder oss til jul.

Ikke så mange nye bilder siden sist. Men jeg slenger med noen uansett.

Vi snakkes!

-Andreas